50 år med barnehage på Diakonhjemmet

– I de to barnehagene på Diakonhjemmet, Borgenveien barnehage og Steinerud barnehage, går barn av ansatte og studenter på Diakonhjemmet og barn fra bydel Vestre Aker. Dette forteller Lisbet Røsok Maloku. Hun er styrer for begge barnehagene på Diakonhjemmet.

Steinerud barnehage ble etablert i 1973 og fyller 50 år. Det er altså litt å feire på Diakonhjemmet i år! Dette kommer vi tilbake til. Borgenveien barnehage startet opp i 1986. Begge barnehagene startet som servicetilbud til de ansatte på Diakonhjemmet. Etter hvert var det ikke behov for så mange bedriftsplasser og det ble åpnet opp for nabolagsbarn. I dag er det fortsatt prioriterte plasser for de ansatte i Diakonhjemmets virksomheter og barn av studenter, men godt over halvparten av barna er fra bydel Vestre Aker.

Diakonhjemmets barnehager er diakonale og ideelle, noe som former tilbudet som gis og hvordan dagene i barnehagen legges opp.

– Vi jobber særlig godt med verdiene, forteller Lisbet Røsok Maloku. Barnehagene er verdibaserte, og vi har en bevissthet rundt det. Vi er livssynsåpne, samtidig formidler vi noen av de kristne verdiene. For eksempel har vi gudstjenester til jul og påske. I desember har vi nissefest, men det er mest fokus på julefortellingen. Vi skal kunne undre oss sammen med barna over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål. Barna oppmuntres til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar.

Det viktige samarbeidet

Hvordan barnehageansatte snakker om barna til foreldrene påvirker foreldrenes relasjon til barna deres. Barnehagene møter familiene to ganger hver dag, gjerne over flere år.

– Vi skal ha et tett samarbeid med og være en støtte for foreldrene, forteller Lisbet Røsok Maloku. I tråd med verdigrunnlaget vårt skal vi yte omsorg for hele mennesket. Vi skal skape en trygg tilknytning og gode relasjoner til barna. Vi er også opptatt av vår relasjon til og omsorg for barnets familie. I denne tilnærmingen har de ansatte måttet ta et bevisst valg i forhold til hvordan de ønsker å påvirke familiene. Hvilket bilde av barna er det vi ønsker å formidle til foreldrene f.eks., fortsetter hun.

– I barnehagen har vi stor påvirkningskraft på familienes liv, noe vi virkelig må ta på alvor. Gjennom våre holdninger, små kommentarer eller kroppsspråk, og hvordan vi legger fram uheldige episoder og utfordringer barnet har, er vi med på å danne foreldrenes bilde av barnet og bildet av seg selv som omsorgsgivere. Hvis det er et barn som du tenker er litt bråkete og sutrete, møter du det barnet på en helt annen måte enn når du møter et barn som er sårbart og trenger å støttes og skjermes litt. Vi jobber med å snakke om barnet på en god måte til foreldrene slik at de tar vare på det positive bildet av barnet sitt.

– Vi ønsker å møte foreldrene på en sånn måte at de får tro på seg selv som gode omsorgsgivere, sier Røsok Maloku. Det å være en fersk familie er veldig krevende. Man er opptatt av hvordan man blir møtt og sett og om man mestrer den viktigste oppgaven i livet sitt – det å være en god mamma og pappa til barnet ditt.

Foreldreveiledning

Diakonhjemmets barnehager har valgt å ta i bruk et foreldreveiledningsverktøy som kalles ICDP. Med dette verktøyet tilbys veiledningsgrupper til foreldrene. Her får foreldrene et rom til å utveksle erfaringer fra hverdagen. Gruppesamtalene tar utgangspunkt i ulike tema for godt samspill, og stiller spørsmål om hvordan du kan justere deg til ditt barns behov og skape den gode støttende dialogen. Målet er at de skal være trygge som foreldre, gjennom å bli bevisste på hva de gjør som er bra for barnet. Ansatte i Diakonhjemmet barnehagene blir også sertifisert i denne metoden. –Ved bruk av dette verktøyet blir det tydelig hvor viktige foreldrene er som omsorgsgivere for barna sine, og hvor viktige vi som profesjonelle er som omsorgspersoner for barna i å støtte dem igjennom de utfordringene de møter, sier Røsok Maloku.

Diakonhjemmet bruker ikke bare IDCP selv, de kurser også andre. Blant annet holdes det kurs for andre barnehageansatte i bydelen, helsesykepleiere, familieterapeuter og ansatte i flyktningetjenesten.

Foreldre som søker plass ved Diakonhjemmet barnehagene vet nok ikke så mye om dette verktøyet, men tilbakemeldingene er gode fra dem som har deltatt. – Det handler om å bli sett og møtt der man er. Både på styrkene man har og det som er vanskelig, understreker Røsok Maloku.

– Dette er jo en del av vår strategi, sier Tove Kreppen Jørgensen, adm.dir. i Diakonhjemmet Omsorg. Pedagogikken er personsentrert. Hva er viktig for deg, hva er viktig for dette barnet? Man tenker på personen. Det handler om å bygge livsmestring for både barnet og familien.

Ideelle barnehager

– Som en ideell barnehage ønsker vi å levere på kvalitet og effektivitet, men med vekt på kvalitet. Det skal ikke tas ut utbytte og det lille overskuddet vi får skal gå tilbake til utvikling av barnehagene. Når barnehagen har eksistert i mange år er det på tide å pusse opp litt og det må det være rom for i regnskapet. Vi tenker annerledes rundt drift og fokus i barnehagene enn de kommersielle barnehagene, fortsetter Kreppen Jørgensen. Vi står friere til å velge egne satsninger sammenlignet med kommunale barnehager. Våre barnehager er ikke blant de største, men vår fordel er at vi har ganske stor fleksibilitet i forhold til bruk av kompetanse og ressurser.

De to barnehagene samarbeider tett, og det gir et større faglig fellesskap. Ved å dele på ressursene får de til litt mer, som for eksempel en egen vikarpool.

Samspillet mellom generasjoner

En helt spesiell side ved området til Diakonhjemmet er at det der er samlet flere virksomheter som samarbeider. Barnehagebarna har kontakt med beboerne i Diakonveien Omsorg+. Det er gjennomført fine prosjekter som generasjonsmøter, teater- og musikkforestillinger og hageprosjektet Grønn glede.

– Forskning viser at barn har god effekt på eldres mentale helse, og dette ønsker vi å bygge oppunder, sier Kreppen Jørgensen.

Praksis- og lærlingeplasser

– Det er viktig å være faglig sterke barnehager. Vi er praksisbarnehager for barnehagelærerutdanningen og lærlingebedrifter for lærlinger i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg tar vi imot sykepleierstudenter i praksis, sier Røsok Maloku. Nå ser de også frem til å kunne samarbeide med en ny videregående skole som er under planlegging på Diakonhjemmet.

50 års jubileum

Feiringen av 50 år med Steinerud barnehage startet i høst med fest i barnehagen for barna som går der nå og deres foreldre. Alle fikk krone på hodet, det var rød løper utenfor porten og kakefest. Den 22. november skal barnehagen ha en jubileumsutstilling, med en liten historisk del og bidrag fra barna. Markeringen av jubileet avsluttes 6. desember med et åpent seminar på Diakonhjemmet.

Tittelen på seminaret er «Hvordan støtte barn til å tåle livets ruskevær?» Professor i pedagogikk May Britt Drugli ved NTNU, skal holde foredrag. Hun har i mange år jobbet med barnehageforskning og er særlig opptatt av samspillet mellom voksne og barn.